Meny
1. Må sikres gjennom lovfestet rett til ettervern.
2. Må innebære likt ettervernstilbud, uavhengig av bosted.
3. Må innebære tidlig planlegging
4. Må være tilpasset den enkeltes behov.
5. Må være helhetlig
6. Må baseres på gode og stabile relasjoner
7. Må gi rom til å prøve, men også rom til å feile.
8. Må være basert på kompetanse om overgangen til voksenlivet.
9. Må ta høyde for at god hjelp er mer en tiltak.
10. Å satse på ettervern er å satse på framtida!
1. Framtidas ettervern må sikres gjennom lovfestet rett til ettervern:
Per i dag er ikke unge i myndig alder sikret oppfølging som kan sørge for at overgangen til voksenlivet blir vellykket. Basert på våre medlemmers erfaringer vet vi, at det er for lett å ikke gi ungdom ettervern, til tross for at det i dag skal begrunnes utfra barns beste. Tidligere har avvisningen om å lovfeste ettervern blant annet blitt begrunnet med at det vil være unaturlig å gjøre ett av tiltakene i barnevernet rettighetsfestet. Vi i LFB ser en mulig løsning på dette, nemlig å rettighetsfeste barnevernloven som helhet. En lovfestet rett til ettervern vil sette ungdommens framtid på dagsorden og samtidig sikre kontinuitet i hjelpetilbudet. Men kanskje viktigst av alt; det vil være et tydelig signal om at samfunnet tror på barnevernsbarnas framtid.
2. Framtidas ettervern må innebære likt ettervernstilbud, uavhengig av bosted:
Store variasjoner i kapasitet, ressurser og kompetanse gjør ettervern til et sjansespill der de unge blir skadelidende. På landsbasis har to av tre barneverntjenester systematisert praksis når det kommer til ettervern, men kun litt i overkant av en fjerdedel har skriftlige rutiner. I følge NOVAs rapport fra 2008, framkommer det av barneverntjenestenes rutinebeskrivelser at praksis er svært ulik. Blant annet i henhold til hvilke utgifter barneverntjenesten dekker, hvilke krav som skal stilles til ungdommen og praktisering av angrefristen. Samtidig gjør det at oppfølgingen skjer på kommunalt nivå at kommuneøkonomien blir avgjørende for hvilket tilbud ungdommen får. At ungdommens muligheter i så stor grad skal overlates til tilfeldighetene er dypt problematisk, særlig med tanke på at dette allerede er en svært sårbar samfunnsgruppe. Framtidas ettervern må kvalitetssikres, og rutiner for ettervernarbeidet må utarbeides på statlig plan og implementeres kommunalt med plikt om etterfølgelse. Vi må sikre at ungdommen får lik behandling og like muligheter, uavhengig av kommunegrenser.
3. Framtidas ettervern må innebære tidlig planlegging:
Ifølge NOVAs analyser starter planleggingen av overgang til et selvstendig voksenliv ofte sent, i noen tilfeller også for sent. Det samme ser vi hos våre medlemmer. Vi vet at forberedelsene rundt ettervernstilbudet er av svært varierende kvalitet. Erfaringene strekker seg fra tidlig tilstedeværelse og grundig kartlegging til totalt fravær av informasjon om ettervernstilbudet og klageretten. Det er uhørt at barnevernsbarn i dag ikke får informasjon om deres muligheter til å få hjelp og oppfølging. Særlig når vi vet hvor viktig støttehjulene er i denne fasen av den unges liv. I framtidas ettervern må informasjon om ettervern må være en refleks i barnevernsarbeidet og ettervernet må tidlig bli en del av dialogen mellom den unge og barneverntjenesten. Det må tidlig arbeides systematisk med kartlegging av behov og ressurser i samarbeid med ungdommen og andre relevante voksenpersoner. Samtidig bør det rettes et større fokus på rutiner for å motivere den unge til å motta hjelp der det er behov. Vi trenger et ettervern som er tidlig på banen og sterkt involvert i den unges liv.